Ting begynner å skje, planer tar form...

Vi skulle vente leenge med å pusse opp. Bo oss skikkelig inn før vi skulle finne frem hammer og spiker. Men ting blir jo aldri sånn som man tror. Snekkeren vi ville ha var ikke ledig til våren og sommeren, men på vinteren. Så nå braker det løs...

Vi har isolert på loftet og lagt golv, så nå har vi fått masse lagringsplass OG merkbart varmere stue. Deilig :-) All skitten vi må vaske i gangen og nedover trappa etter at snekkerne bar ut stubbloftleira, det snakker vi ikke så mye om...

På sikt skal rommet vi har stue i nå bli til to gutterom. Det skal gjøres ferdig som ett rom først, og så deles det med lettvegger. Når gutta boys flytter ut en gang i uoverskuelig fremtid kan vi bare ta ned lettveggene, og vips så får vi den flotte stua tilbake :-)

Vi trives bare bedre og bedre, og bryr oss foreløpig lite om at vi bor i et oppussingsprosjekt. Vi har en bratt opp/nedoverbakke innvendig pga at det er så skjevt, stygg grå linoleum på golvet i stua, og umalte midlertidige vinduslister. Men det gjør ikkeno, for vi vet det blir bra til slutt. Vi elsker takhøyden, vinduene og all plassen vi har rundt oss. Nå gleder jeg meg som en unge til fredag i neste uke, for da handler det om dette:

Vi skal til Oslo, nærmere bestemt Studio Kvänum. Der skal vi tegne kjøkken, og helst vi jeg at det skal se akkurat slik ut som på bildet over. Jeg håper bare at budsjettet vårt tillater dette kjøkkenet, hvis ikke vet jeg ikke hva jeg gjør... Jeg krysser fingre!!

Så ble det jul allikevel

Vi hadde egentlig bestemt oss for ikke å ha juletre i år. Vi kjører tross alt nordover i morgen, og kommer ikke hjem igjen før på kvelden 4. juledag. Men her i huset er vi nok kjent for å ikke nødvendigvis kjøre den praktiske linja hele tiden. Og så hjalp det på at vi har hele tre selvhogst-felt i nabolaget :-) Det gikk som det gikk, og treet kom i hus.

Ok da, det er ikke så stort. Men da hjelper det å finne verdens fineste vedkasse i uthuset. Dette er praktisk på mange måter, for eksempel når ikke minstegutt opp til pynten :-) Med utsikter til bortimot 9 plussgrader i romjula tror jeg veden kan ligge trygt i dvale under treet så lenge.

Hvert år prøver vi å flette noen nye julekurver. Vi har en hel bok med forskjellige mønstre, og det er ikke måte på hvor intrikat det kan gjøres. Dette hjertet tok det meg bortimot to timer å flette. En pirkete prøvelse, men har man litt varm gløgg eller en god juleøl å hjelpe seg med, så går det finfint allikevel :-)

Til slutt må jeg bare vise disse dånefine lysestakene. De er kjøpt på Jon Fredrik Skauges butikk Reinhekla som ligger på Fannrem i Orkdal, og han har sannelig mye fint! Fannrem er visserligen ikke verdens navle, men Reinhekla er et sånt sted man drar til uten å bry seg om hvor det ligger.

I dag morges lå det faktisk et tynt teppe med snø over hele verden, og ungene var i ekstase. I morgen klokka tre starter Den Store Juleferien, og jeg tror faktisk nesten jeg gleder meg litt til å sitte 9 timer i bilen for å komme "heim åt ho mor". En strålende god jul ønskes alle som måtte kikke innom :-D

Julehygge

I og med at vi nettopp har flyttet, og fordi vi ikke skal være hjemme i jula, så har vi ikke lagt hele vår kropp og sjel i juleforberedelsene i år. Vi har ikke bakt en eneste kake eller kjeks, og vi har ikke planer om å stripynte her heller. Men helt fritt for julehygge er det allikevel ikke. Vi har hatt litt juleverksted, og det kjøres hardt på skomakergata på dvd (ettersom vi ikke stresser med å ordne tv-signaler). I går kveld, i vinterens mulm og mørke, tok jeg med lommelykta og ruslet ned i den bittelille kjelleren vi har under huset. Der hadde forrige eier nemlig satt igjen noe jeg setter STOR pris på.

Disse norgesglassene er kjempedigre! Har ikke sett sånne før jeg. Og nå er jeg den heldige eier av fire stykk :-) Kjempefine med kubbelys i. Akkurat disse kubbelysene var jo svært så julete og...  Noe annet som skaper litt hygge er disse papirballene som henger i vinduet. De er kanskje ikke typisk julepynt, men de gjør seg bra der oppe.

Disse kjempestore vinduene er forresten noe av det jeg liker aller, aller best med huset vårt. De er to meter høye, og kan kalles smykker spør du meg. Å som jeg gleder meg til den dagen vi kan sette på ordentlige vinduslister, og male dem ferdig. Lengt!! Den kortsiktige juleplanen var egentlig å kjøpe og henge opp den størsteste papirstjerna vi kunne finne, men vi fikk aldri ut fingeren. Nå har jo alle sånne stjerner, og selv om jeg syns de er grisefine, så har jeg mer lyst på noe ikke alle andre har. Jakten pågår altså.

I flyttekaoset dukket det opp en liten skatt. En julepostlomme Tevangamannen har fått med seg hjemmefra ett eller annet sted. Han var klar for å gi den bort til Fretex, og jeg hylte STOOOPP! Jeg fatter ikke at jeg har misset denne, men nå henger den på kjøkkenet, og den er så fiiin!

Like fin er evighetsjulekalenderen jeg kjøpte i Den Gamle By i Århus for to år siden. Den har små figurer man skyver fram fra baksiden. Det sære med den er at den starter på 6. desember, visstnok gjorde flere adventskalendere det for lenge, lenge siden. Hvorfor vet jeg ikke, men det står det ihvertfall bak på denne. Kalenderen er litt ustabil, hvis noen går hardt forbi på golvet, så smetter nissekona på nummer sju bak treet sitt og streiker. Engelen på nummer nitten har det motsatt, den har tydeligvis et stort eksponeringsbehov, for den titter fram hver gang jeg smeller lokket til brødboksen hardt igjen. Moro er det lell, og jeg kan bruke kalenderen år etter år etter år.

Nå har de overtrøtte ungene mine endelig sovnet, og jeg skal ta fatt på dagens obligatoriske ryddesjau. Sannelig tror jeg ikke at jeg skal rote litt i flyttelasset etter noen julete puter og lysestaker etterpå. Man får lett julestemning av å blogge om julestemning :-) Fin lørdagskveld til de som måtte titte innom!

O du herlige juletid

Jeg er vanligvis ikke en sånn person som bryr meg så overvettes mye med været, men nå begynner til og med jeg å få innvendinger. Joda, det kan ha en viss sammenheng med at vi nettopp har oppdaget at vi har taklekkasje, og at forsikringen mest sannsynlig ikke dekker kostnadene, men det jo litt slitsomt at alt været lar vente på seg året igjennom, for så å slå til med alt på en gang i verste julestria da. Må jo si det. Temperaturen putrer på tre pluss, vinden blåser så kjolen min som henger til tørk INNE på soverommet blafrer i vinden (ok da, verandadøra er visst ikke helt tett heller...), haglbygene kommer som kanonskudd og skremmer vettet av både mann og mus, og sannelig toppes alt dette med tordenvær. I dag har jeg fri på formiddagen, og planla en hyggelig handletur i byen. Men nei.

Hva gjør man så da?? Jo, man lengter til barndommens snørike, krystallklare vinterdager, og så bretter man noen stjerner.

Shit, i løpet av tiden det tok meg å "krote" ned dette blogginnlegget rakk faktisk sola å skinne i noe sånt som 25 sekunder også. Elementene er tydeligvis schizofrene i dag. Det er ikke jeg, jeg har det veldig klart og tydelig for meg at jeg skal på jobb om knappe to timer :-/

Hallo verden!

Måneder uten nett er over! Vi er atter knyttet til sivilisasjonen. Og Mannen fra Telenor kunne til og med fortelle at bit'ene og bytene går overraskende hurtig rundt i lufta her inne. Stort lettelsens sukk! Å være uten tv er helt i orden. Vi har plutselig tid til ting når ikke tv-tyven kreve sitt. Men nett!! Nei, det må vi ha. Endelig kan jeg vise frem alt det fine jeg fant på Designernes eget julemarked som gikk av stabelen forrige helg.

ÅH, så mange flinke folk på én plass. Og hjelpe trøste så sliten man blir av å tusle rundt og rundt i timesvis mens man forsøker å fordøye alle inntrykk. Hjelper ikke at man var på julebord dagen før heller... Iallefall, her er det lille som ble med meg hjem. De fineste vottene med den beste passformen fra Fretex. De er lagd av en gammel ullgenser ingen gadd å kjøpe. Stjernene er trykket ut av permene på gamle bøker Fretex ikke fikk solgt. Finfine! Telysestaken er lagd av Ann Cecilia Baumann. I fjor kjøpte jeg en litt mindre med grisemotiv, og på toget innover i år drømte jeg om at hun skulle være der i år også, med lysestaker med mann og kone-motiv. Det slo til gitt! Smykket som henger på telysestaken står Retusj bak. Dette var vel det minste og enkleste i sjappa, men veldig fint syns jeg. Mange nydelige smykker hos denne dama! Dyrebildene er gamle billedlotto-brikker, og er stemplet med "til og fra" bak. Irene Stavnem står bak disse. Jeg husker ikke helt hvor kortet kom fra, men fint er det. Sist men ikke minst, den lureste notisboka jeg har sett på lenge. Krever litt nærmere granskning:

Denne skal jeg la ligge i veska når vi er på farten, enten på reise, restaurantbesøk, eller hos venner. Plutselig dukker DEN vinen opp! Og man får navnet på en liten lapp, som på mystisk vis er sporløst forsvunnet når man trenger den. Inni boka er det linjer for opprinnelse, drue, årgang, hva den passer til... og hvor man drakk den, og med hvem. Smart!

Nå er det omtrent to timer til kavaleriet kommer hjem (les: Tevangamannen og eldstegutten). Minstemann og jeg har vært hjemme i dag, for jeg har hatt fri, og minstemann bestemte seg for at det passet ypperlig å få ørebetennelse på mammas omtrent eneste fridag før jul. Sånn er'e! På kjøkkenet henger pinnekjøttet til godgjøring i taket, og jeg lengter. I mellomtiden blir det nok fiskekaker...